Ramón - menn som meg

Hvor lenge skal det være søttÅ skrike så høyt i din bilOm ting jeg vil endreSom du ikke serMen vi fortsetter være naivDu legger deg alltid litt flatEt trist blikk og jeg tror på altDet er ting du vil endreSom jeg ikke serMen vi fortsetter som normaltMed mange ord vi ikke får sagtDu begynner å minne min farDet gjør så vondt å være ærligMen enda litt mer å være svakJeg vil ikke se deg noe mer enn jeg måIkke spør hvordan det går, etter så mange årLeiligheten tom så kanskje du forstårEn mann som deg selvMed en mann som megKommer aldri til å gåHvor lenge før ting sier stoppHvor lenge før jeg har fått nokJeg tviler, men gråterNoen tårer for ossFør jeg skjønner du aldri vil ringe oppJeg gir deg et kyss av noe slagEt kyss jeg skulle ønske var hansFor en mann som meg selv bør ikke være så redd for å sende deg hjemEn siste gangSå mye vi skulle sagtDu begynner å minne min farJeg vil ikke se deg noe mer enn jeg måJeg vil ikke se deg noe mer enn jeg måJeg vil ikke se deg noe mer enn jeg måIkke spør hvordan det går, etter så mange årLeiligheten tom så kanskje du forstårAt jeg vil ikke se deg, vil ikke merVil bare være meg selv igjenJeg vil ikke se degVil ikke merVil bare være meg selv igjenJeg vil ikke se degVil ikke merVil bare være meg selv igjenJeg vil ikke se degVil ikke merVil bare være meg selv igjen